skjortekledd bursdagsgutt & dresskledde herremenn

da jeg hadde bursdag bestilte kjærest ei kake fra molière. den ble sendt den til barnehagen jeg jobba i slik at alle skulle få. selv var han nesten to hele kontinent unna, her i botswana. damene på jobben mente at han her, han må jeg ta vare på, og de eldste vet jo best! nå som han selv har bursdag sørga jeg for å overgå kaka hans og ga ham… et kakestykke.

jeg hadde hatt så mye som tre superfine planer for dagen. samtlige ble avlyst. da jeg avslørte alt som hadde gått i vasken smilte han og sa det er tanken som teller og suss på meg. jeg er faktisk ikke sikker på om han i dag fyller 22 eller 72 år. heldigvis var ikke alt ved dagen ødelagt. kakestykkene på equatorial er nemlig nydelige, og på vei til kombistoppet gikk vi forbi en hund ved en port. hunder her er livredde mennesker, så vi satte oss ned noen meter unna og sa fine ord på norsk. etter et minutt eller to kom snuten hans bort til hendene våre, og så satt vi der da, midt på veien med en kosete hund, i tjue minutter. takk for bursdagsgaven, hund. eierene hadde ikke lært ham å bli, så da vi gikk hoppa han glad og fornøyd ved siden av oss. ja, helt til han kom over en flat padde på veien. og rulla litt oppå den.

og hei hei hei, om 30 timer drar vi til cape town for å fylle dagene med fint. nrk.no har lagt ut en sak om verdens 25 beste reisemål, og vi skal dra til det øverste bildet! kanskje får vi badet med de små dresskledde herremennene. åh!



tjuefire måneder

på tirsdag spiste kjærest og jeg middag på rodizio, en brasiliansk restaurant med den beste maten i hele gaborone. og jeg hadde på meg den litt nye kjolen fra forever new, ikke fordi vi gifta oss, men fordi vi feira at det var to år siden vi helt klart begynte å tenke på at vi kunne bli kjærester. det var på en motorpsychokonsert, etter å ha vært bestekompiser i over et år fra før. mitt livs merkeligste konsert. etterpå var jeg forvirra, glad, redd, forvirra. på denne tirsdagen, to år etter, var jeg mest glad da. ikke så veldig forvirra.

så, etter å ha hatt blogg på blogg.no i tre og et halvt år har jeg endelig bytta over til mitt helt eget .com. på tide! det er fremdeles en del som skurrer på denne sida, som kommentarfeltet som er usynlig (jeg ser kommentarene selvom). men det blir ordna, etterhvert. og til dere flotte som følger meg på bloglovin’: dere blir flytta over hit. håper det går greit.

over til bloggespørsmål nummer en: hva synes dere om bloggen?



i fell in love with you oåuh oåuh oåuh oåuh

(takk til dere kjekkaser som har lagt meg til på bloglovin’! dere gjør meg superglad.)

dagen i går var ikke bare den første dagen det var varmt nok til å kunne gå jakkeløs i bergen hvis man ville. det var også den samme dagen vi for et år siden flytta inn i ekregaten. hurra for oss! og vi blir nok boende her i enda et år, og kanskje enda et, helt til vi plutselig en dag har råd til å kjøpe noe eget. jeg har så altfor mange meninger om hvordan ei leilighet bør se ut, så da blir det trasig å for alltid bo et sted der man må gå gjennom soverommet for å komme inn til et trangt kjøkken der oppvasken hoper seg opp fordi det er så ukoselig at skitne kopper og fat nesten gjør det triveligere. men ser man bort fra planløsninga er det jo fint her, for all del, og når gangen tryller seg selv ferdig (ja, for det har gått ti uker uten at noe har skjedd, og alt de mangler er å legge lister nede ved gulvet) skal jeg knipse en hjemme hos-reportasje.

vi søta oss litt i et vindu da vi var på vei til patrick og elisabeth for å hente ei tom cupcakeskurv fra kvelden før. finnes ikke noe kjekkere enn å drikke cava og øl med to sånne flotte mennesker som tilfeldigvis også er kjærester og som klisser minst like mye med hverandre som vi selv gjør.



guttelus og harepus


bjarte og jeg sto opp tidlig, klokka ni, bare for å ha vårt livs korteste søndagsmorgenstund. så ble vi plukka opp av ei dodgy kassebil som tok oss med til øygarden for å filme musikkvideo. uten kamera. lurt! sånn sett ble det jo en totimers bomtur, men som søndagstur var det grådig greit.


her er ringen jeg har på på bildet over. en knøttliten h&mharepus!



du? ja? pinne!

jeg er litt lei av å måtte brette sammen alle klærne mine og stappe de nedi en skuff. jeg er også litt lei av klesstativ som er for store i den vesle leiligheten. så jeg tok med meg bjarte og ei sag opp til stoltzeskogen, som merkelig og kjekt nok bare er fem minutter unna. der fant vi et tre og så sagde vi (det vil si, jeg pekte litt og bjarte tok seg av saginga, mens jeg tok bilder av den turkise og nesten gratis ringen jeg kjøpte i dag) ned ei grein, som skal få henge inne på soverommet vårt med bluser og kjoler under seg. blir fint, vel!



et kjærestebilde, III

i dag flytta vi alt fra kjellerboda opp til tredje etasje, for så å kaste halvparten.

vi kunne vært del av en film, av og til, som da bjarte mumla noe og jeg sa hæ og han svarte i en frekk tone, som han i ettertid sier var liksomfrekk, at det ikke var meg han prata til, men søstera. så klart. jeg ble furtete og sint og smal i øynene, og da han sa noe til meg venta jeg litt før jeg spurte om det var meg han prata til og da ble han så sinna at han vippa stolen min. så da havna jeg på gulvet med en varm kaffekopp i hånda. dramatisk nok sa jeg åhå og sendte avsted hele innholdet mot genseren hans. haha! mens det foregikk var det jo blodig alvor, men noen minutter senere lo vi litt, med rennende kaffe i ansiktet. så ja, dette er da det første punktet i oppskriften til et superforhold, dere!



et kjærestebilde, II

vi har endelig kjøpt oss ny sofa! kjekt nok var det 1000,- rabatt på den vi så oss ut for mange måneder siden. og ja, bildet ble tatt i helt elendig lys, så jeg synes egentlig det er litt for dårlig til å havne på bloggen. gleder meg som en liten hest til det plutselig er lyst ute etter klokka fire.



et kjærestebilde, I

med førde i bakgrunnen. i førde skjer det ikke så mye av seg selv, ikke engang kinoen ville være åpen i dag, så da inviterte bjarte kompisene sine til å bli med for å ake i tog og grave ut ei snøhule som barnehagebarna kommer til å hyle av glede av å finne i morra, kanskje om elleve og en halv time, mens jeg sitter på bussen med to varme rotter i fanget og ei kjærestehånd i hånda mi.