en frokostblogg, en fotoblogg, en moteblogg. dere har muligens allerede tittet på disse, men for de av dere som ikke har; værsågod! jeg har gjort klart tre til neste lørdag også, så jeg håper dere bør setter pris på litt bloggtipsing :) nå skal kjærest og jeg straks ta en kombi til game city, et svært kjøpesenter, for å finne en shorts til ham og lunsj til oss begge på mugg & bean. fin lørdag. håper dere også har en minst like fin lørdag!

“everyone hates the perfect family.
so you’ll love the battles.” 

da jeg gikk inn i boksjappa var det for å finne ei bok som ga hjernen noe å jobbe med, ei bok jeg lærte noe vettugt om verden av. jeg gikk ut av boksjappa med den boka som hadde det fineste coveret, en hund!, og som så morsomst ut. ikke nok med det, den ble utgitt av penguin, det forlaget som står bak mange av bøkene mine. i begynnelsa gikk det så treigt at jeg var overbevist om at jeg ikke likte boka, men jeg ga den en ny sjanse og plutselig hadde jeg lest den ut i løpet av tre-fir dager. lettbent underholdning er fine greier!

hovedsaklig handler den om familien battle, som består av dad som trives best i bakgrunnen, mens de tre andre skriver hvert sitt kapittel i en slags dagbokform. mo er snart 50, og gjennomgår ei lita krise. dora er snart 18 (hu burde vært noen år yngre) og fjortis i massevis. hu står for de morsomste kapitlene. du bør lese det hu skriver med innlevelse! peter / oscar wilde er yngstemann i huset, men eldre i hodet sitt enn alle de andre. en pretensiøs og veslevoksen fyr.

dette er helt klart ei bok du enten elsker eller hater, ut i fra hva brukerene på amazon sier. 69 femmerstjerner (det samme som terningkast seks), 53 enerstjerner. jeg kan faktisk ikke love deg at du kommer til å like den, men prøv!

for et par år siden var dette den siste sangen jeg hørte på før jeg la meg, hver kveld, og det skal den få være i dag også. videoen er egentlig ikke noe å se på, men det var det beste jeg kunne finne. jeg forstår ikke helt hvordan et av verdens fineste band kan være såpass dårlige til å lage musikkvideoer. hvis du liker denne, bør du også høre på denne plata, at echo lake. nydelig!

jeg er hjemme i den tomme leiligheten i bergen igjen, etter en kveld ute i trondheim. med cava i glasset og en ny kjole fra zara var jeg først på hotell larssen sammen med de jeg hang med på ungdomsskolen, før vi dro for å danse rumpa av oss på metro. neida æ e itj gay. der sa ei søt lita thea så fine ting til meg at jeg begynte å lure på om hu trodde jeg var en annen, men igjen, hu er bestandig flink til å si fine ting. og der fikk jeg også en hel del gode klemmer av det slaget som faktisk kommer til å vare helt frem til jul. men ikke lenger!

dette er ikke boka for deg som er opptatt av å lese bøker med dypest mulig mening. er du derimot glad i lett lesestoff som gjør deg glad, og joda, til og med litt tankefull og trist; les den!

angel bor i kigali, hovedstaden i rwanda, flere år etter folkemordet. hun er ei nesten trill rund dame som baker fine kaker og hører på problemene til de som stikker innom. om kjoler som konsekvent blir sydd for små, om ambassadørfruer som tror en feminist er det samme som å være lesbisk og derfor er redd for at døtrene prater med feminister, om familiemedlemmer som ikke lenger finnes, om de lyshudete, wazungu, sine kaker.

språket som brukes gjør at man, eller iallfall jeg, leser den på koselig afrikanskengelsk. det er så mange eh-er og uh-uh-er at det er umulig å holde tellinga, og jeg har bare kommet til side 77, haha.

for to år siden kjøpte jeg og han som senere skulle bli til kjærest oss to små rottegutter. trist nok blir rotter bare mellom 1,5 til 3 år gamle, så veslerotta døde for et par uker siden. han venta med det helt til akkurat da jeg kom hjem fra jobb. den andre rotta, også kalt han store eller rotte, ble plutselig så ensom at det eneste fine i livet hans var da vi pussa ham med en tannbørste og han pussa oss tilbake ved å slikke ren hele hånda. men for ei uke siden skaffa vi ham to små kompiser pøbler! han ene heter knotten, fordi han er så ertete. han andre heter pinnen, fordi han stivner som en pinne når han er redd. så nå er storerotta endelig glad igjen. og litt irritert, haha.

og gjett hva, rotter er av de kjekkeste kjæledyra man kan ha. de er så nysgjerrige og innmari underholdende å se på, de biter ikke, bråker ikke, er smarte, og når ei rotte har blitt helt tam stikker den sjelden lenger unna deg enn kanskje tre meter og den kommer når du kaller på den. det kjipe er at de tisser litt hvor som helst, og så lenge de ikke er like veloppdragne som storerotta elsker de å gnage på ledninger.

hvis du har lyst til å skaffe deg et par rotter, så kan du helt klart sende mail til meg med spørsmål. jeg er nemlig selverklært gæern rottekvinne.

på fredag tok vi med oss storerotta på piknik i parken.

veslerotta og en liten ansiktspuss.

knotten blir forvandla til en trill rund ball når han sover.

i løpet av de siste tre ukene, kanskje, har kjærest og jeg sett 19 episoder av doctor who. egentlig viste han meg en episode for mange måneder siden, den med englene, men jeg skjønte ikke helt greia og brydde meg ikke så mye om å se på serien på ordentlig. helt til nå da. den første episoden var heller ikke det kuleste jeg har sett. så teit med søppelbøtter som sluker folk, liksom. men etterhvert blir det jo så spennende. man får se verdens ende i år fem milliard og et menneske som bare er hud og vræler moisturize me moisturize me, et gassmaskebarn under andre verdenskrig som kanskje ikke er et barn og som spør alle are you my mummy?, ansikter som slukes av tv-en, en satelitt der alle deltar og dør eller lever i big brother, the weakest link eller annen tv-underholdning, vår parallellverden, daleker, varulver, cybermen, levende urverk. og ja, du skjønner vel kanskje det at doktoren er en tidsreisende, en time lord, susende rundt i tardisen sin.

hvis du hadde fått tidsreise kun én gang, til når ville du dratt?

jeg hadde nok valgt å reise et par hundre år frem i tid, når menneskene kanskje ikke er så altfor annerledes enn de er nå, bare at man har sin egen vesle flyvemaskin og får maten sin i piller. jeg hadde nok tatt med meg matpakke.