Instauker

Plutselig har det gått tre uker siden jeg sist blogget, og jeg har enda ikke somla meg til å sende inn dataen min til reparasjon. Den har fremdeles grønn skjerm. Det er jo litt sånn at jeg har det meste jeg behøver på mobilen, så hele prosessen med å få sendt inn dataen virker slitsom og unødvendig. Skal ordne det snart da, slik at jeg kanskje får blogget mer enn en gang i måneden fremover. Frem til den tid lever jeg fint sammen med mobilen, som tydeligvis også har overtatt helt for kameraet mitt.

For den som ikke følger meg på Instagram, det vil si alle bortsett fra 25, haha, kan dere under her se bilder fra de to-tre ukene som har vært. Jeg tør ikke engang å fortelle brukernavnet mitt, ettersom bare én ny følger ble resultatet forrige gang jeg gjorde det. Pinlig! Neida, jeg er klar over at bildene mine ikke er i nærheten av å være så bra som alle andre sine, så det er vel langt ifra å være det pinligste som har skjedd i mitt liv.

Men god helg da, dere. Nå drar kjærest og jeg inn til et solfylt Bergen sentrum for å kjøpe ei flaske vin.

Smoothie med et lite dryss kanel på toppen / Skive med brie og ripsgelé

Hår med vind og bergensk regn i / Utsikt fra huset vi bodde i i Kaupanger

Sen frokost i Førde, hos foreldrene til B / Reiseveska mi

Åja, hei, meg / Krysantemum. De lever fremdeles, to uker senere

Favorittblader / Michael Kors-klokka jeg fikk av kjærest til jul

Antrekk: 11. januar

Dagens outfit med ombrehår på toppen. Hei, motebloggen. Ombrehåret er riktignok ikke farget slik av en frisør, men har skjedd helt av seg selv. Litt på grunn av latskap, litt på grunn av penger, og litt fordi jeg tror jeg liker det på den måten. Mørkt øverst, lysere nederst. Og tenk, alle klærne jeg har på meg er delvis nye. Det er så utrolig deilig å se at antall klesplagg jeg eier vokser sakte, men sikkert for tida. Ja, det er faktisk deilig, for jeg har ikke akkurat skapet fullt av klær. Jeg har telt meg frem til 32 plagg, og da er singletter, t-skjorter og jakker medregna. I en tråd jeg nylig leste på et forum hadde alle minst 30 kjoler. Haha, da er det småstusselig å tenke på at jeg har 32 klesplagg.

Det er forresten omtrent umulig å redigere, eller i det hele tatt se, bilder nå som skjermen på dataen min er delvis ødelagt. Metallfestet på veskereima røyk nemlig mens kjærest og jeg var ute og gikk, midt i Nordre. Både veske og data falt rett ned på bakken, og nå har plutselig sånt som egentlig skal være svart, blitt grønt. Her kan du se hvordan det første bildet ser ut på dataen min. Og hvis du vil, kan du jo samtidig følge meg på Instagram? Da hadde jeg blitt så glad.

Jakke/Selected Femme, genser/Filippa K, skjorte/Weekday, bukse/Urban Outfitters,

sko/Ten Points, veske/Liebeskind Berlin, hansker/Samsøe Φ Samsøe

Nytt år og ny hund i Trøndelag

Etter nesten tre uker med ferie er jeg tilbake i Bergen, en by som har druknet i tåka. Fra tredje juledag og til i går har Bjarte og jeg vært litt i Hommelvika hos mamma, litt på Hovin hos pappa, og litt i Trondheim. I Hommelvika var vi stort sett opptatt med å kose på og gå tur med hunden mamma tok over fra en allergisk familie for litt over en månede siden. En helt ufattelig skjønn og kosete hund. Og leken! Særlig når ballen er til stede. Hu har forresten ikke et så intenst blikk til vanlig. Det er ballen sin skyld.

På Hovin så vi på ski og spiste godis, og plutselig hadde det gått seks dager. To av dagene var vi riktignok i Trondheim i noen timer. Den første gangen for å drikke øl og vin, den andre gangen for å kjøpe vintersko til Bjarte. Fant til slutt et par, så da måtte vi feire ved å spise lunsj på Jordbærpikene, og ved å kjøpe en topp til meg på Zara. På nyttårsaften dro vi igjen til byen en tur. Denne gangen for å feire et forhåpentligvis godt nytt år sammen med gode gamle ørner som Birgitte, Lars Magnus og Erlend. Jeg glemte at jeg hadde med kamera, så da kan jeg verken vise dere hvor fine alle var, eller hvor fin kjolen min var. Den var iallfall mørkeblå med paljetter på, og jeg prøvde den for første gang samme dag. Passet heldigvis perfekt. Birgitte mente det var fordi jeg er en blogger, haha. Fyrverkeriet ved festningen, derimot, var ikke perfekt. Det har alltid vært så fint, men denne gangen var det mest skuffende. Det slutta da jeg trodde det virkelig skulle ta av. Men kvelden sånn ellers var så bra! Det eneste jeg behøver for en perfekt nyttårsaften er visst en kjæreste, en håndfull venner, en paljettkjole, søtt+salt sin Boblervin, et fislete stjerneskudd i hånda, og flyvende papirlykter over hele himmelen. Så enkelt som det.

Jul i Førde

Godt nyttår da, dere! Starter året med å publisere et innlegg, jeg. Riktignok et innlegg om ting som skjedde for over ei uke siden, haha. Den første delen av jula var Bjarte og jeg i Førde, sammen med familien hans, rottene våre, og en fin pus som for det meste lå i vasken. Vi har stått på skøyter og sparket og drukket varm sjokolade ute på Vonavatnet, sett masse filmer, akt ned den lange gangveien som går rett utafor huset, og så har vi stelt i stand til jul. Bjarte og jeg sto blant annet for bygging av pepperkakehus, eller, det vil si, jeg forsvant nok litt vekk fra det prosjektet. Og satte heller sammen fem søte små hus, som fikk plass på hvert sitt tefat. Mm, ja, på de to siste bildene har jeg forresten på meg en ullgenser fra Just Female, som jeg har bodd i i halve jula. Fin og varm og behagelig på samme tid.

Jaja, over til det nest viktigste i jula, sånn etter å være latfis; gavene! I år fikk jeg ikke så mange, men her ble det kjørt på med kvalitet fremfor kvantitet. De få gavene jeg fikk var superfine. Jeg har endelig fått byttet ut min tre år og ni måneder gamle og utslitte iPhone 3g til en iPhone 5 som jeg nesten ikke tør røre av frykt for å ødelegge den, og jeg har fått lovnader om ei Michael Kors-klokke jeg har så lyst på, så fort den blir å finne et sted. Bjarte og jeg har fått penger til å kjøpe oss ei stor seng, og i gave til hverandre ga vi billetter til Dagfinn Lyngbø sitt Stereoshow. Så godt som alle billettene var utsolgt da vi skulle bestille, men heldigvis er visst ikke trøndere så glade i ham, og hadde et par til overs til oss. Trondheimsweekend i april blir helt greit, det.

Julekuler, julenisser, julerotter

Vi tok noen familiejulebilder sammen med de to rottene våre her om dagen. Men de bildene tror jeg ikke dere får se, haha. Jeg får heller vise litt av pynten vi strødde rundt oss; ei julekule med fjær i, noen andre julekuler, ei tolv meter lang lyslenke, og den fine rare nissen som i hele desember skal få sitte på sofakanten og dingle med beina. Jeg elsker nisser med masse skjegg, og med store luer som dekker alt utenom den trill runde nesa. Vi har en annen sånn en, også. Han står på sofabordet. Lua er dobbelt så lang som ham selv, og skjegget ligger dandert rundt ham utover bordet. Sjarmis!

England, del II: Southampton

Og her er så mye som en fjerdedel av bildene jeg tok i Birgitte sitt Southampton. Jeg fant fort ut at det blir mørkt klokka tre også der, så det ble vel ikke akkurat en fotoferie. Men vi fikk da opplevd en lys og fin solskinnsdag, der vi gikk litt gjennom byen, litt gjennom en park med fugler og glade barn, litt nede ved havna. Og vi kunne kjøpt is fra en isbil nede ved havna, men hodet mitt var lueløst og frøs for mye til å ha lyst på. Jeg skal danse seiersdans og juble høyt den dagen jeg endelig finner ei lue jeg liker. Helt sant. Lueproblemet er verre enn det høres ut til, og det har vært en halvstor del av hverdagen min i over en månede, haha. Vet ikke om det sier mest om livet mitt eller om hvor stort det problemet faktisk er.

England, del I: Hyde Park Winter Wonderland

Og så var jeg hjemme igjen, etter fire dager i Southampton og London. Fire dritfine dager, til tross for at starten av turen var ei krise som varte i fem lange timer. Kort fortalt var det dels mobilen min sin skyld, dels et en time forsinka tog sin skyld. Aller mest mobilen min sin skyld. Glad jeg får meg en ny til jul! Mobiler nå for tida er tydeligvis ikke skapt til å leve i stort mer enn tre og et halvt år. Uansett, den lange krisa var over med det samme mobilen min virket igjen, og Birgitte kom til stasjonen for å ta meg med hjem til seg og sitt veldig britiske rekkehus. Etter den tid har vi vært på konsert med Peace på en shabby og koselig klubb. Og vi har vært i London for å besøke Winter Wonderland, der vi så på mennesker som gikk rundt og rundt på skøyter, og Birgitte kjøpte seg en pose med kastanjer oppi. Jeg smakte en, og visste ikke helt om det egentlig var en kastanje eller en potet, men jeg kunne sikkert gitt det en sjanse til. Og vi har tusla litt rundt i kjøpesenteret i Southampton, men også en hel del utafor kjøpesenteret.

Nå tror dere sikkert at det neste blir at jeg lager et innlegg med alle innkjøpene mine, men nei, jeg har kjøpt meg for lite til å fylle et eget innlegg. Fikk jo plukka med meg litt, da. Blant annet ei digg bukse fra Urban Outfitters. Har leta etter ei svart bukse som er smal nede ved anklene i to-tre måneder nå, og endelig dukka den opp! Og Too Faced sitt Chocolate Soleil-pudder. Og ei T-Rex Trying-bok som kommer til å ende opp som julegave til bror min. Regner med han ikke leser bloggen, haha, i tilfelle er jo julaften ødelagt for hans del. Neida, med den boka å se i kan enhver dårlig dag forvandles til tidenes morsomste. Og, til slutt, på taxfree kjøpte jeg meg en ny dose Clarins Lip Perfector og ei flaske Cloudy Bay Sauvignon Blanc 2012. Verdens beste hvitvin, for den som ikke har fått med seg det. Den skal vi spare helt til onsdag, for å feire at også Bjarte har juleferie.

Snø i Skuteviken

Det er som Karl Pilkington sier om Petra; det er bedre å bo i hula og se bort på det dritfine tempelet.
Men hallo, huset vi bor i ser da greit fint ut fra utsida. Skal ikke undervurdere det.

Dagen før første desember begynte det å snø, også i Bergen. Ja, det skjedde passende nok på samme dag som julenissen hadde pyntet i barnehagen. Han må ha brukt hele natta, sa jeg til barna. De kunne si seg enig i det, der de tasset rundt for å få sett absolutt all pynten. Og som om det ikke var nok med vinterens første ordentlige snødag og en julepyntet barnehage, tok vi oss en tur inn til Pepperkakebyen. Synd jeg ikke hadde med meg kamera, for der var det så utrolig mye flott å se. På bussturen tilbake sovna halvparten av ungene mens vi kjørte gjennom Løvstakktunnelen. Det å ha med femten barn på bussen er ikke så problematisk som en kan tro.

Vinteren har ikke bare vært så snill med meg som det kan se ut til. Den har jo gjort til at jeg har vært syk i to uker. Forhåpentligvis er jeg snart frisk, men i helga, haha, da manglet jeg stemme. Bjarte syntes det var så festlig at han ville ha meg til å synge for foreldrene sine, som var på helgebesøk. Endte med at jeg holdt på å dø av ei hard slimkule jeg hosta opp. Det var det nest mest spennende som har skjedd i helga, etter den nydelige lysfesten. En nær-døden-opplevelse slår sjelden snø, fakler og fyrverkeri.

Og nå, dere, nå har jeg juleferie! I løpet av den siste uka har jeg gjort unna en eksamen på tirsdag, en eksamen på onsdag, og en breddetest i dag. Hadde tippa jeg skulle få 3/10 riktige svar på den, men endte opp med 9/10 og ble så overlykkelig at jeg begynte å skjelve. Så duger jeg vel til noe, da.